Feskarglede

Går neppå tjønna å bårrå på et høl
Tre på ei åmklys på krokinj, de bli nå litte søl
Men de må de nå vår vesst feskinj ska bit
Så fe vi håp ”isfloa” lokke feskinj hit

Sett å pilke ei lita stuinn
Plutsele kjenne æ de røkke ti, å de e tå bære ein gruinn
Storfeskinj e på, de kjenne æ når de nappe ti
Må ta de me ro når`n te opp, ja, de kainj nå ta ei ri

Bære snøre heill no, så ska æ vårrå gla
Å att feskinj hæng på da sjølsagt, ellers bli de rabalder ja!
Ha venta på storfeskinj no i lange tider
Å jaggu, no nappe`n omsider!

Æ hivd mæ ne på kne å klæppa ti gjeillainj
Vart så styrainj att æ mesta solbrillainj!
Men ka svarte har de å sei, så læng feskinj e bra
Dro`n opp tå høle, æ jubla et stort JAA!!

Nei, feskargled`n kainj ingen ta fra ein
Uansett om de e fleir me, eller om`en e alein
Utrule ja ka natur`n kainj gi
Freskluft, glede, ro, ja, bære de å føl sæ fri!